Jadda, det begynne å ble et år siden sist eg skreiv her nå. Men nå har eg endelig så mange følelser igjen, og de må eg få ut. Okei, blir litt dumt, for følelser har eg jo hatt heile veien. Men... For eksempel føle eg glede. Det e ganske bestemt ein følelse, såpass huske eg fra teleios... Eg e glad for der e sol ute, eg e frisk fra influensa itte ei litå uka, Rebekka e frisk itte bare to dager og eg ska snart på jobb. Eg like nemlig å jobba eg. Eg har likt det i ca to måneder, og det e ca lika lenge så eg har vært butikksjef. Det seie någe om meg, og ka slags menneske eg e. Men det gjør ingenting, eg har det fint med det.
Eg savne Sunniva eg. Og Thomas. Og Rebekka savne de og. Eg syns de e for opptatt av lost og prison break te å komme på besøk, men så e jo me for opptatt te å besøke de og. Og så har me jo disse vennene rundt omkring så me sko besøkt eller hatt på besøk, men det e liksom aldri retta tiå. Kan någen gjørr någe med det snart? Eg syns det hadde vært på sin plass.
Nå komme vårfølelsen snikende. Eg e kje sikker på om det e ein følelse, kanskje mer en fornemmelse. Då får eg lyst å gå tur, og så kan Alf Inge ta disse bildene sine, og så kan eg ha med termos te meg og Rebekka og så kan me sitta å sei bææææ når me ser ein sau eller gakk gakk når me ser ei and. Idag sa hu hopp, så det kan me sei og så kan me bare gjør det ittepå. Det va kanskje litt mer happ enn hopp, men en mors ører e veldig gode. Det tror jaffal denne morå.
Nå ska eg bare bruke noe tid framover på å vente på at magen begynne å vise igjen, og så ska eg gå veldig inn for å forklare Rebekka at lillesøster eller lillebror ligge inne i magen. Eg e litt bekymra for om det kan føre te at hu blir redde meg når eg for eksempel vise tegn te sult. Men det får stå sin prøve. Hvis ikkje får eg ta litteraturen te hjelp, der e jo mange bøker om emnet. Kan ver det blir litt for mange detaljer, men som sin mormor og morfar og forsåvidt sine foreldre og så har Småtten øye for de små detaljer. Der e kje ein smule så går henne hus forbi...
Te slutt må eg bare få sagt, kjære venner, at me må sees snart. Det gjelde faktisk alle.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar