14. mars 2006

Så va det morgen igjen...

Å nei og nei, det e jo så godt å sove. Men det e Rebekka som e sjefen, det e bare å innse at mine dager som supergrettent morgenmenneske har nådd nye høyder. Men det vare ikkje så lenge heldigvis, stort sett bare te eg har komt meg ut av sengå.

Itte eg har stilt Rebekka det obligatoriske spørsmålet "E det den lille solstrålå mi?" og fått et BLÆRK te svar over hele meg, og et fint smil, så e det bare å gå å skifte klær igjen. Eg har virkelig bruk for den te vanlig litt for store garderoben min.

I går hadde me barnevakt, Rebekka va hos tante Mona Iren, mens me storma avgårda på kino. Me så "The New World", som hadde visstnok fått sekser. Det e jo typisk då, alt som e litt spesi får sekser. Men an va for så vidt grei nok, litt langdryg og mange poetiske setninger strødd utover fine bilder og langtekkelige scener. Men alt i alt, godt å komme seg ut litt. Me hadde litt tid før filmen begynte, og te Alf Inges fortvilelse ville eg bruga de te å se på klær. Ikkje te meg sjøl lenger, men te Rebekka. Babyklær e ein fantastisk ny verden å stige inn i, med finurlige størrelser og alle slags søte skapninger på. Men Alf Inge fikk nå gjort stemningen såpass trykka at eg blåste av hele babyklær-shoppingen, og så va me alle fornøyde.

Så sånn e det, eg e blitt mamma på heltid. Må også nevnes at eg inne i kinosalen bare MÅTTE vise Alf Inge någe eg hadde filma av den lille prinsesså tidligere på dagen. Det e sånn det e blitt, mobilen brukes knappest te å snakkas med lenger...

Så får det bare ver at morgenene komme tidligere og tidligere. Alle frydehyl og herlige små pludrelyder e verdt all verdens søvn... Sove kan eg gjørr når eg blir gammale... Eller når eg lure Alf Inge te å tro at eg e syge å trenge å holda sengå ;)