Hett, med stemt t, hvis der e någe så hette det då, det e det samme som hest. Og det kan Rebekka sei. Tenkte bare eg måtte sei det. Tante Sunniva har vært hjemme i helgen og det va veldig kjekt syns me. Hu har laget en blogg, og der har hu ramsa opp ka Rebekka kan si. Då kan jo ikkje eg ver någe dårligere, eller? Hu kan selvfølgelig si mamma og pappa. Og hadet og hei, og hatt og datt og bæ og mø og gakkgakk og klokka (kokka, ska eg ver heilt ærlig, og det ska eg jo), og hu har sine egne lyder for se og der og sånne ting, som me kan forstå, og så kan hu sei mormor (momo) og nå hest (hett). Så sånn e det.
Idag va der faktisk sol ute, sko nesten tro det va vår. Så idag gikk me tur med morfar og såg itte hett, men me såg ingen... Får gå ein aen vei neste gang då.
Vett dåkkår forresten at hvis dåkkår holde inne en nys så komme luftå ut øyrene og det e ikkje bra, det har eg lært av Alf Inge som har lært det av en mann på tv. Det kan jo ver det e viktig for någen av dåkkår å vita. So long...
tirsdag 27. februar 2007
9. februar 2007
Jadda, det begynne å ble et år siden sist eg skreiv her nå. Men nå har eg endelig så mange følelser igjen, og de må eg få ut. Okei, blir litt dumt, for følelser har eg jo hatt heile veien. Men... For eksempel føle eg glede. Det e ganske bestemt ein følelse, såpass huske eg fra teleios... Eg e glad for der e sol ute, eg e frisk fra influensa itte ei litå uka, Rebekka e frisk itte bare to dager og eg ska snart på jobb. Eg like nemlig å jobba eg. Eg har likt det i ca to måneder, og det e ca lika lenge så eg har vært butikksjef. Det seie någe om meg, og ka slags menneske eg e. Men det gjør ingenting, eg har det fint med det.
Eg savne Sunniva eg. Og Thomas. Og Rebekka savne de og. Eg syns de e for opptatt av lost og prison break te å komme på besøk, men så e jo me for opptatt te å besøke de og. Og så har me jo disse vennene rundt omkring så me sko besøkt eller hatt på besøk, men det e liksom aldri retta tiå. Kan någen gjørr någe med det snart? Eg syns det hadde vært på sin plass.
Nå komme vårfølelsen snikende. Eg e kje sikker på om det e ein følelse, kanskje mer en fornemmelse. Då får eg lyst å gå tur, og så kan Alf Inge ta disse bildene sine, og så kan eg ha med termos te meg og Rebekka og så kan me sitta å sei bææææ når me ser ein sau eller gakk gakk når me ser ei and. Idag sa hu hopp, så det kan me sei og så kan me bare gjør det ittepå. Det va kanskje litt mer happ enn hopp, men en mors ører e veldig gode. Det tror jaffal denne morå.
Nå ska eg bare bruke noe tid framover på å vente på at magen begynne å vise igjen, og så ska eg gå veldig inn for å forklare Rebekka at lillesøster eller lillebror ligge inne i magen. Eg e litt bekymra for om det kan føre te at hu blir redde meg når eg for eksempel vise tegn te sult. Men det får stå sin prøve. Hvis ikkje får eg ta litteraturen te hjelp, der e jo mange bøker om emnet. Kan ver det blir litt for mange detaljer, men som sin mormor og morfar og forsåvidt sine foreldre og så har Småtten øye for de små detaljer. Der e kje ein smule så går henne hus forbi...
Te slutt må eg bare få sagt, kjære venner, at me må sees snart. Det gjelde faktisk alle.
Eg savne Sunniva eg. Og Thomas. Og Rebekka savne de og. Eg syns de e for opptatt av lost og prison break te å komme på besøk, men så e jo me for opptatt te å besøke de og. Og så har me jo disse vennene rundt omkring så me sko besøkt eller hatt på besøk, men det e liksom aldri retta tiå. Kan någen gjørr någe med det snart? Eg syns det hadde vært på sin plass.
Nå komme vårfølelsen snikende. Eg e kje sikker på om det e ein følelse, kanskje mer en fornemmelse. Då får eg lyst å gå tur, og så kan Alf Inge ta disse bildene sine, og så kan eg ha med termos te meg og Rebekka og så kan me sitta å sei bææææ når me ser ein sau eller gakk gakk når me ser ei and. Idag sa hu hopp, så det kan me sei og så kan me bare gjør det ittepå. Det va kanskje litt mer happ enn hopp, men en mors ører e veldig gode. Det tror jaffal denne morå.
Nå ska eg bare bruke noe tid framover på å vente på at magen begynne å vise igjen, og så ska eg gå veldig inn for å forklare Rebekka at lillesøster eller lillebror ligge inne i magen. Eg e litt bekymra for om det kan føre te at hu blir redde meg når eg for eksempel vise tegn te sult. Men det får stå sin prøve. Hvis ikkje får eg ta litteraturen te hjelp, der e jo mange bøker om emnet. Kan ver det blir litt for mange detaljer, men som sin mormor og morfar og forsåvidt sine foreldre og så har Småtten øye for de små detaljer. Der e kje ein smule så går henne hus forbi...
Te slutt må eg bare få sagt, kjære venner, at me må sees snart. Det gjelde faktisk alle.
14. mars 2006
Så va det morgen igjen...
Å nei og nei, det e jo så godt å sove. Men det e Rebekka som e sjefen, det e bare å innse at mine dager som supergrettent morgenmenneske har nådd nye høyder. Men det vare ikkje så lenge heldigvis, stort sett bare te eg har komt meg ut av sengå.
Itte eg har stilt Rebekka det obligatoriske spørsmålet "E det den lille solstrålå mi?" og fått et BLÆRK te svar over hele meg, og et fint smil, så e det bare å gå å skifte klær igjen. Eg har virkelig bruk for den te vanlig litt for store garderoben min.
I går hadde me barnevakt, Rebekka va hos tante Mona Iren, mens me storma avgårda på kino. Me så "The New World", som hadde visstnok fått sekser. Det e jo typisk då, alt som e litt spesi får sekser. Men an va for så vidt grei nok, litt langdryg og mange poetiske setninger strødd utover fine bilder og langtekkelige scener. Men alt i alt, godt å komme seg ut litt. Me hadde litt tid før filmen begynte, og te Alf Inges fortvilelse ville eg bruga de te å se på klær. Ikkje te meg sjøl lenger, men te Rebekka. Babyklær e ein fantastisk ny verden å stige inn i, med finurlige størrelser og alle slags søte skapninger på. Men Alf Inge fikk nå gjort stemningen såpass trykka at eg blåste av hele babyklær-shoppingen, og så va me alle fornøyde.
Så sånn e det, eg e blitt mamma på heltid. Må også nevnes at eg inne i kinosalen bare MÅTTE vise Alf Inge någe eg hadde filma av den lille prinsesså tidligere på dagen. Det e sånn det e blitt, mobilen brukes knappest te å snakkas med lenger...
Så får det bare ver at morgenene komme tidligere og tidligere. Alle frydehyl og herlige små pludrelyder e verdt all verdens søvn... Sove kan eg gjørr når eg blir gammale... Eller når eg lure Alf Inge te å tro at eg e syge å trenge å holda sengå ;)
Å nei og nei, det e jo så godt å sove. Men det e Rebekka som e sjefen, det e bare å innse at mine dager som supergrettent morgenmenneske har nådd nye høyder. Men det vare ikkje så lenge heldigvis, stort sett bare te eg har komt meg ut av sengå.
Itte eg har stilt Rebekka det obligatoriske spørsmålet "E det den lille solstrålå mi?" og fått et BLÆRK te svar over hele meg, og et fint smil, så e det bare å gå å skifte klær igjen. Eg har virkelig bruk for den te vanlig litt for store garderoben min.
I går hadde me barnevakt, Rebekka va hos tante Mona Iren, mens me storma avgårda på kino. Me så "The New World", som hadde visstnok fått sekser. Det e jo typisk då, alt som e litt spesi får sekser. Men an va for så vidt grei nok, litt langdryg og mange poetiske setninger strødd utover fine bilder og langtekkelige scener. Men alt i alt, godt å komme seg ut litt. Me hadde litt tid før filmen begynte, og te Alf Inges fortvilelse ville eg bruga de te å se på klær. Ikkje te meg sjøl lenger, men te Rebekka. Babyklær e ein fantastisk ny verden å stige inn i, med finurlige størrelser og alle slags søte skapninger på. Men Alf Inge fikk nå gjort stemningen såpass trykka at eg blåste av hele babyklær-shoppingen, og så va me alle fornøyde.
Så sånn e det, eg e blitt mamma på heltid. Må også nevnes at eg inne i kinosalen bare MÅTTE vise Alf Inge någe eg hadde filma av den lille prinsesså tidligere på dagen. Det e sånn det e blitt, mobilen brukes knappest te å snakkas med lenger...
Så får det bare ver at morgenene komme tidligere og tidligere. Alle frydehyl og herlige små pludrelyder e verdt all verdens søvn... Sove kan eg gjørr når eg blir gammale... Eller når eg lure Alf Inge te å tro at eg e syge å trenge å holda sengå ;)
7. februar 2006
Eg kan jo kje flytta uten å ta med meg alt eg eie og har fra den gamle bloggen, kall meg rekkefølge freak eller ka dåkkår vil... Den 7. februar 2006 skreiv eg dette i min nye blogg:
Tenk at eg sko komma te å ha ein blogg... Det hadde eg kje trodd i går...
Men når en e hjemme med ein liden baby så har en mange muligheter. En kan enten vaske klær, eller andre diverse saker og ting med gulp på. Eller en kan gå tur, skifte bleie, gi mat, se på tv mens en bysse barnet eller en kan gjørr så meg. Lure ungen te å sove og sette seg med datamaskinen og skrive. Men eg gjør jo alle de andre tingene og asså, don't you worry ;)
Alf Inge e på jobb. Det e viktig å jobbe, seie han. Eg e forsåvidt enig i det. Men eg syns nå det va ganske fint når han va sygemeldte og ikkje måtte stå opp så tidlig. For då kunne me se på 24 te langt på natt.
Ja, dette va jo moro. Kem e det egentlig en skrive te i ein blogg? E det kjære dagbok typen, eller e det kjære Julenissen?
Å salige stillhet nå når Rebekka sove. Men det rare e at eg likevel glede meg litt te ihu våkne og me kan "snakka" sammen. Gyyy gyyy gyyy thihi...
Tenk at eg sko komma te å ha ein blogg... Det hadde eg kje trodd i går...
Men når en e hjemme med ein liden baby så har en mange muligheter. En kan enten vaske klær, eller andre diverse saker og ting med gulp på. Eller en kan gå tur, skifte bleie, gi mat, se på tv mens en bysse barnet eller en kan gjørr så meg. Lure ungen te å sove og sette seg med datamaskinen og skrive. Men eg gjør jo alle de andre tingene og asså, don't you worry ;)
Alf Inge e på jobb. Det e viktig å jobbe, seie han. Eg e forsåvidt enig i det. Men eg syns nå det va ganske fint når han va sygemeldte og ikkje måtte stå opp så tidlig. For då kunne me se på 24 te langt på natt.
Ja, dette va jo moro. Kem e det egentlig en skrive te i ein blogg? E det kjære dagbok typen, eller e det kjære Julenissen?
Å salige stillhet nå når Rebekka sove. Men det rare e at eg likevel glede meg litt te ihu våkne og me kan "snakka" sammen. Gyyy gyyy gyyy thihi...
Når en flytter...
... så er det vanlig å pakke. I mitt tilfelle må jeg pakke min tidligere blogg... Det skal jeg også gjøre, men nå må jeg gå på jobb...
Melding om flytting
Jeg flytter min blog til blogspot fra MSN Spaces fordi det var jo umulig å komme inn på den siden. Så fordi jeg er interessert i nå ut til et bredere publikum enn meg selv så er kanskje dette første skritt å ta. Andre skritt får komme etterhvert... Som andre skritt ofte gjør...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
