The Great Oljesjeikjournalist e 25 år idag!

HURRA X3

Idag e Alf Inge 25 år. Det e kjempekjekt sikkert. Igår va det familiemiddagselskap med mamma og pappaen og søstrene og svigers, altså mor og far for de litt trege... Eg hadde lagt hjortesteik med soppstuing og saus og poteter og alle spiste og va fornøyde, og der ble ingen rester te overs te nattmat, og akkurat det va jo litt passe... Men der e masse kake igjen hvis någen sko ver interesserte i det. Då e det bare å dukke opp, men det e kje sikkert me e hjemme, for eg har ikkje kjøpt presang så det må me ut å gjør, for han e blitt så store nå at han kan få ver med å bestemme helt sjøl.

På mandag reise me te Helsinki, hvis det ikkje komme någe i veien for det, og då grine eg! For eg glede meg te ferie med Alf Inge og Rebekka. Helsinki ska ver ein kjempefine by, og eg har og tenkt oss ein tur over vannet te Tallin, for når sko me ellers dra dit om ikkje då, tenke eg. Eg tenke ofte sånn eg, eg samle jo på land og hovedsteder. Så då e ein nødt te å tenke sånn, ellers blir samlingen så fryktelig liten.

Jaffal, i anledning Alf Inges 25 årsdag har eg valgt å legge ut et bilde av han yndlingsfisk over alle andre fisker, Belone belone, Nebbsild på norsk, forstå den som vil... Og kan...

God bursdag, kjære Alf Inge! Æ like dæ, æ...

Jeg tror jeg tror på sommeren...

Ja, eg merke det livnar i lundar og lauvas i li. Litt sol gjør meg heilt klar som ett nyfødt føll. Igår va familien på tur på Gausel og såg på dyr på Friluftsgården der. Rebekka va spinnvidle og det va for så vidt me andre og. Mormor og morfar va selvfølgelig med og det va kjempestas for oss alle at Rebekka ville visa oss alt hu såg. Det e herligt med gira småunger!!!

Bildet e forøvrig fra Jernaldergården der me va på lørdag og såg på sauer som sa bæææ.

Datter, ikkje tjener

Her sitte eg heilt vanlig med pcen og dille med mitt, og så kom eg på at Alf Inge har sagt at det går an å laste ned taler fra IMIkirken å høre på mens eg dille. Det syns eg va ein kjempeidé, så eg satte meg te å høre på Gry Øvergaard. Hu snakkte om koss me sko ver barn av Gud og ikkje Hans tjenere. Klart me ska tjena, men det ska kje komma før det at me ska ver Hans barn. Okei, det e greit, og det e sant. Takk Gud for det. Men eg har vel egentlig alltid dårlig samvittighet for at eg ikkje tjene mer. Ikkje for at eg tjene for møje. Eg e ikkje så "flink" som det Gry e. Eg ber kje nok, eg lese kje nok i Guds ord, eg snakke kje nok om Gud te andre osv. Men så satt eg altså her då å hørte itte, og syns det va bra og alt sånn. Og så kom det ein sang, eg tror han hette barn, ikkje tjener eller någe sånn. Og midt i så begynne eg bare å grine. Ka i alle dager? Eg blei heilt rørte eg, av teksten og av ka det betyr. At eg e kje uunnværlig som Hans tjener, men e umistelig som Hans datter. At det e kje eg så ska bære Han, som om Han må holdes oppe heile tida, men Han ska bære meg. At Han leve selv om eg dør. At det e kje eg som ska forsvare Hans ord, det ska Han gjør selv. Eg ska få ver liten og ikkje måtte meine någe om alt alltid.

For det det har resultert i for meg, e nemlig ingenting. Med dårlig samvittighet for alt eg ikkje gjør, går eg jo glipp av at eg kan bare ver hos Gud, for eg holde meg vekke fra de eg har dårlig samvittighet ovenfor eg. Det e vel nokså menneskelig. Så då blir det lite av alt. Og sko eg ver så lure at eg bare tar imot dette, at eg e Guds barn så ska eg vel få se at det føre med seg litt andre ting og ittekvert. Et populært ord på IMI e prosess. Og dette e ein prosess, så klart! Så då ska eg ver i ein prosess.

Ville bare dele dette med dåkkår, for det blei feil å ikkje gjør det syns eg. Kan det ver fordi i møte med Guds ord så må me sei någe om det syns me? Fordi det e for viktig te at me kan holda det for oss sjøl? Det må ver derfor.

Te slutt, Our God reigns!

Bihulebetennelse

Eg har plutselig og uten særlig forvarsel pådratt meg en bakteriell infeksjon i bihulene mine. Ka e det for någe tull? Eg har ein jobb å gjørr. Eg sko satt opp en påskekrimvegg, og eg sko gjort ein hel del andre ting som det forsåvidt ikkje e vits i å ramse opp her. Men sånn e det, sykdom komme alltid ubeleilig.

Heldigvis e Rebekka verdens snilleste lille barn, så hu gir meg forskjellige gaver når eg sitte i stolen min og slappe av. Igår fikk eg blant annet en pakke bleier, en pakke fiskebuljong, en tom skoeske, et par baller og diverse bamser, og selvsagt et enormt antall smuler, støvkorn og sånn som hu finne rundt omkring i vårt ikke-sterile hjem.

Så derfor står fortsatt de fine liljene på et bord som ellers e dekka av ting som Rebekka ikkje ska ha tak i. Min mann, oljesjeikjournalisten, har nemlig fått det for seg at han ska puss opp kontoret sitt denne uka, mens Kåneliten e hjemme syk, svak og dårlig bak, med et lite snillt og villt barn å ta seg av. Men det e greit det, me kan alle trenge en utfordring i ny og ne. Og hu mormor stille alltid gladelig opp når det trengs. Og trengs gjør det! Beste mormor i hele universet, har Rebekka sagt, på et språk som bare eg forstår, og som eg e heilt enige i!

Angående min mann, oljesjeikjournalisten, så e han veldig god å lage pannekaker. Det gjorde han i går, og det gjorde meg glad og fornøyd. Men Rebekka tar på seg sitt mest dramatiske ansikt i det hu snur seg vekk, for pannekaker, det ska hu jaffal ikkje smake engang. Unger e rare! Eg har sikkert den eneste ungen i hele Norge som ikkje like is, sjokolademelk, kaker med krem eller noe annet søtt.

Nå høre eg det livne te i Rebekkas seng, VÅKEN!!!

Mandag...

Idag e det mandag, og me har en ny start. Det e fint med mandager og nye starter, for de komme jo relativt ofte. Eg ska for eksempel begynne å bli mer ryddig av meg hjemme idag. Derfor rote eg litt sånn at eg kan rydda det skikkelig ittepå. Det ser jo litt dumt ut med en vase med vakre liljer på bordet, når resten av bordet e dekka av ting som Rebekka ikkje ska få tak i. Liljene fekk forresten min mann av meg på fredag, stort sett fordi de kosta 25 kr...

Og litt mer forandring ska der blir, for eg har fått igjennom at me ska ha bokhylle i stuå igjen, ikkje bare album. Det va forresten og mitt forslag den gang, at me sko ta vekk bøkene og sette inn alle bildene våre. Eg må har vært gal i forslagsøyeblikket. Men nå e eg komt på rett kjøl igjen. Kan ikkje ver bokhandler og ikkje ha bokhylle i stuå.

Grunnen te bildet e at han kjekkasen her såg så friske ut at en frisk start ikkje va så dumt å illustrere med han. Men ka vett vel eg, kanskje andre ville brukt en soloppgang eller någe? Men på slipset e der jo bilder av min søster og hennes mann som startet et nytt liv den, ooops her måtte eg faktisk tenka, det e det galnaste, 24. juni 2006. Eg går ut i fra at de har hatt mange nye starter itte det og, de aller fleste har det...

Jaffal, det e fint at me kan starta på ny kver mandag. Eller kver dag om me vil. Hos Gud kan me starta på ny kver bidige dag, og sjøl om det e så fantastisk så det hørres ut så vil eg utdype at det e ekstra fantastisk å faktisk gjør det. Så det ska eg og gjør. Me i familien Molde på Madla me faste fra tv i tre uker, har to igjen. Det vil si, Rebekka ser nå litt barnetv, men me tror ikkje hu hadde brukt tiå så mye mer fornuftig uansett. En daglig dose BBC barnetv e godt for språkutviklingen har me sett. Så det e kje så dumt det heller...

Men jaffal, faste fra tv e fint for det e utrolig kor mye tid det frigjør, sjøl om me kanskje ikkje tror me ser så mye på tv, så e det allikevel en liten mengde. Så det anbefales, enten en ska bruke tiden på bønn og Bibelen eller noe annet, så e tv-frie uker en fin oppdagelse.

Håper alle får en fiiiiin mandag!

Familien Moldes weekend of fun!

Dette har vært en fabelaktig helg. Det har vært ver... Fint ver altså, og ikkje nok med det, me har vært ute i det fine veret. Igår va me på bytur, i mange timer, og det va så koseligt at eg har vært glad heilt te nå og e kje ferdige ennå, på grunn av det, og alt det andre me har gjort. Eg har for eksempel kjøpt meg tre bukser med plass te kulemagen. Og Rebekka har fått nye sko, og det har mannen og, men ikkje eg, for eg fant ikkje de rette så akkurat det kunne jo vært bedre men. Og Rebekka har fått sandkasse, så nå e det bare å gå i gang med slottbygging og sånn.

Idag har me og vært på tur, på Solastranden. Rebekka ble så begeistra for havet, at hu satte full fart utover. Godt eg e raske ;) Hu stod å såg og såg utover, så blei det veldig morsomt syns någen når mamma filma og ikkje såg at havet kom å tok na. Eller den eine foten særlig då. Me lekte litt med spaden te Rebekka, og blei rimelig oppgitte når me såg alt glasset som låg som Rebekka kunne dotte midt oppi, så då gjekk me i bilen og kjørte tur te Jæren i stedet.

Nå har eg nettopp komt hjem fra IMI der me har sunge med lovsangsteamet helt siden to, så nå glede eg meg te Alf Inge e ferdig med den maten som lukte så godt.

Yey, der e det servert! En perfekt helg, og nå ska eg jammen få spela Airport og med snille mannen min, hurra for alt!

Hett...

Hett, med stemt t, hvis der e någe så hette det då, det e det samme som hest. Og det kan Rebekka sei. Tenkte bare eg måtte sei det. Tante Sunniva har vært hjemme i helgen og det va veldig kjekt syns me. Hu har laget en blogg, og der har hu ramsa opp ka Rebekka kan si. Då kan jo ikkje eg ver någe dårligere, eller? Hu kan selvfølgelig si mamma og pappa. Og hadet og hei, og hatt og datt og bæ og mø og gakkgakk og klokka (kokka, ska eg ver heilt ærlig, og det ska eg jo), og hu har sine egne lyder for se og der og sånne ting, som me kan forstå, og så kan hu sei mormor (momo) og nå hest (hett). Så sånn e det.

Idag va der faktisk sol ute, sko nesten tro det va vår. Så idag gikk me tur med morfar og såg itte hett, men me såg ingen... Får gå ein aen vei neste gang då.

Vett dåkkår forresten at hvis dåkkår holde inne en nys så komme luftå ut øyrene og det e ikkje bra, det har eg lært av Alf Inge som har lært det av en mann på tv. Det kan jo ver det e viktig for någen av dåkkår å vita. So long...

Det va det hele

.......

9. februar 2007

Jadda, det begynne å ble et år siden sist eg skreiv her nå. Men nå har eg endelig så mange følelser igjen, og de må eg få ut. Okei, blir litt dumt, for følelser har eg jo hatt heile veien. Men... For eksempel føle eg glede. Det e ganske bestemt ein følelse, såpass huske eg fra teleios... Eg e glad for der e sol ute, eg e frisk fra influensa itte ei litå uka, Rebekka e frisk itte bare to dager og eg ska snart på jobb. Eg like nemlig å jobba eg. Eg har likt det i ca to måneder, og det e ca lika lenge så eg har vært butikksjef. Det seie någe om meg, og ka slags menneske eg e. Men det gjør ingenting, eg har det fint med det.

Eg savne Sunniva eg. Og Thomas. Og Rebekka savne de og. Eg syns de e for opptatt av lost og prison break te å komme på besøk, men så e jo me for opptatt te å besøke de og. Og så har me jo disse vennene rundt omkring så me sko besøkt eller hatt på besøk, men det e liksom aldri retta tiå. Kan någen gjørr någe med det snart? Eg syns det hadde vært på sin plass.

Nå komme vårfølelsen snikende. Eg e kje sikker på om det e ein følelse, kanskje mer en fornemmelse. Då får eg lyst å gå tur, og så kan Alf Inge ta disse bildene sine, og så kan eg ha med termos te meg og Rebekka og så kan me sitta å sei bææææ når me ser ein sau eller gakk gakk når me ser ei and. Idag sa hu hopp, så det kan me sei og så kan me bare gjør det ittepå. Det va kanskje litt mer happ enn hopp, men en mors ører e veldig gode. Det tror jaffal denne morå.

Nå ska eg bare bruke noe tid framover på å vente på at magen begynne å vise igjen, og så ska eg gå veldig inn for å forklare Rebekka at lillesøster eller lillebror ligge inne i magen. Eg e litt bekymra for om det kan føre te at hu blir redde meg når eg for eksempel vise tegn te sult. Men det får stå sin prøve. Hvis ikkje får eg ta litteraturen te hjelp, der e jo mange bøker om emnet. Kan ver det blir litt for mange detaljer, men som sin mormor og morfar og forsåvidt sine foreldre og så har Småtten øye for de små detaljer. Der e kje ein smule så går henne hus forbi...

Te slutt må eg bare få sagt, kjære venner, at me må sees snart. Det gjelde faktisk alle.

14. mars 2006

Så va det morgen igjen...

Å nei og nei, det e jo så godt å sove. Men det e Rebekka som e sjefen, det e bare å innse at mine dager som supergrettent morgenmenneske har nådd nye høyder. Men det vare ikkje så lenge heldigvis, stort sett bare te eg har komt meg ut av sengå.

Itte eg har stilt Rebekka det obligatoriske spørsmålet "E det den lille solstrålå mi?" og fått et BLÆRK te svar over hele meg, og et fint smil, så e det bare å gå å skifte klær igjen. Eg har virkelig bruk for den te vanlig litt for store garderoben min.

I går hadde me barnevakt, Rebekka va hos tante Mona Iren, mens me storma avgårda på kino. Me så "The New World", som hadde visstnok fått sekser. Det e jo typisk då, alt som e litt spesi får sekser. Men an va for så vidt grei nok, litt langdryg og mange poetiske setninger strødd utover fine bilder og langtekkelige scener. Men alt i alt, godt å komme seg ut litt. Me hadde litt tid før filmen begynte, og te Alf Inges fortvilelse ville eg bruga de te å se på klær. Ikkje te meg sjøl lenger, men te Rebekka. Babyklær e ein fantastisk ny verden å stige inn i, med finurlige størrelser og alle slags søte skapninger på. Men Alf Inge fikk nå gjort stemningen såpass trykka at eg blåste av hele babyklær-shoppingen, og så va me alle fornøyde.

Så sånn e det, eg e blitt mamma på heltid. Må også nevnes at eg inne i kinosalen bare MÅTTE vise Alf Inge någe eg hadde filma av den lille prinsesså tidligere på dagen. Det e sånn det e blitt, mobilen brukes knappest te å snakkas med lenger...

Så får det bare ver at morgenene komme tidligere og tidligere. Alle frydehyl og herlige små pludrelyder e verdt all verdens søvn... Sove kan eg gjørr når eg blir gammale... Eller når eg lure Alf Inge te å tro at eg e syge å trenge å holda sengå ;)

7. februar 2006

Eg kan jo kje flytta uten å ta med meg alt eg eie og har fra den gamle bloggen, kall meg rekkefølge freak eller ka dåkkår vil... Den 7. februar 2006 skreiv eg dette i min nye blogg:

Tenk at eg sko komma te å ha ein blogg... Det hadde eg kje trodd i går...

Men når en e hjemme med ein liden baby så har en mange muligheter. En kan enten vaske klær, eller andre diverse saker og ting med gulp på. Eller en kan gå tur, skifte bleie, gi mat, se på tv mens en bysse barnet eller en kan gjørr så meg. Lure ungen te å sove og sette seg med datamaskinen og skrive. Men eg gjør jo alle de andre tingene og asså, don't you worry ;)

Alf Inge e på jobb. Det e viktig å jobbe, seie han. Eg e forsåvidt enig i det. Men eg syns nå det va ganske fint når han va sygemeldte og ikkje måtte stå opp så tidlig. For då kunne me se på 24 te langt på natt.

Ja, dette va jo moro. Kem e det egentlig en skrive te i ein blogg? E det kjære dagbok typen, eller e det kjære Julenissen?

Å salige stillhet nå når Rebekka sove. Men det rare e at eg likevel glede meg litt te ihu våkne og me kan "snakka" sammen. Gyyy gyyy gyyy thihi...

Når en flytter...

... så er det vanlig å pakke. I mitt tilfelle må jeg pakke min tidligere blogg... Det skal jeg også gjøre, men nå må jeg gå på jobb...

Melding om flytting

Jeg flytter min blog til blogspot fra MSN Spaces fordi det var jo umulig å komme inn på den siden. Så fordi jeg er interessert i nå ut til et bredere publikum enn meg selv så er kanskje dette første skritt å ta. Andre skritt får komme etterhvert... Som andre skritt ofte gjør...